Jeg fikk meg en liten tankevekker når jeg ramla inn døra hjemme i kveld..
Etter noen uker med en litt eksamenshysterisk mamma bærer nok familien min på litt frustrasjon. Under eksamen blir nemlig mamma litt passe heksete, selvopptatt og overfokusert på skole og all den kunnskapen jeg ikke føler jeg har tilegnet meg i stor nok grad igjennom året. Jeg har 2 vakre gutter på 7 og 10 år som tålmodig venter når mamma sitter og nistirrer på pcen eller oppgaveheftene sine, eller at jeg rett og slett ikke er tilstede når de snakker til meg. Jeg blir rett og slett litt fjern i disse tider. I tillegg til dette har influensaen, eller gudene må vite hva slags sykdom det er som kasta seg inn i hjemmet vårt 2 uker før eksamen gjort at situasjonen har blitt enda mer prekær.
Jeg satt på høyskolen i dag og leste til RLE og fikk vel i større og større grad som timene rant fra meg panikk ….det resulterte i en litt panisk Mette halvveis hulkende på vei hjem i bilen…hodet snurret i vill panikk…var det karma eller dharma, hvem pekte opp og hvem pekte ned….hva mente egentlig Sokrates og husket jeg noe som helst……..???? NOPE, føltes ikke sånn!!!! Panikken var komplett og jeg som hadde lovet meg selv ikke å få panikk!!!!
Vel…etter endt kjøretur og jeg hadde parkert bilen i gården utenfor huset dumpet jeg endelig sekk og sko i gangen og gikk inn i stua….fra eldstemann sitt barnerom fra en litt febersyk gutt hørte jeg…. Hei mamma!! Er du hjemme????Har du hatt det fint i dag? Er du sliten??? Og fra stuebordet lyste det ett hjemmelaget kort og et selvlaget juletre i grønt og gult papir…nøye snurret sammen med ca 2 meter teip!!! Utenpå kortet sto det: TIL MAMMA FRA OLE og inni….LYKKETIL MED EKSAMEN i MOREN. FRA OLE 7 ÅR. Det var pyntet med ca en halvkilo glitter!!!! DA GRÅT JEG ORDENTLIG!!!!!! Tenke seg til… mine vakre små febersyke gutter hadde ordnet velkomst til mamma. Ingen klager over at jeg ikke har vært hjemme, bare rå kjærlighet og varme klemmer når jeg kommer hjem…… Tenk så fantastisk heldig jeg er !!!!!
Det stikker i hjertet her jeg sitter og skriver (jeg skammer meg faktisk !!!)…..Huset er sånn passe rotete….Det er ennå ikke tegn til noen form for adventspynt….ikke så mye som en stjerne….og ungene er like hengivnende og tillitsfulle…Yr av adventsglede og kjærlighet fortsetter de livene sine med en helstressa eksamensmor. Jeg fikk meg en skikkelig tankevekker…. Om denne eksamenen ikke går så bra…ja ja da går faktisk ikke verden under, å sette ting i litt perspektiv er kanskje noe jeg glemmer i litt hektiske perioder…
Husk å stoppe opp i adventstiden å puste litt….livet vil nok gå videre uansett om ikke alle ting fra pensum kan ramses opp og ned til enhver eksamen….
